Om å eie sine reaksjoner i en tid som belønner utbrudd

Noen avsløringer treffer oss ikke først i tankene, men i kroppen. De skaper uro, kvalme, raseri eller en merkelig tomhet. Ikke fordi vi kjenner alle detaljene, men fordi noe i oss forstår at et moralsk fundament er blitt rystet.

Når hendelser i det offentlige rom går på tvers av våre verdier og vårt indre kompass, handler reaksjonen sjelden bare om det som er skjedd. Den handler om hva som skjer med oss når virkeligheten ikke lenger stemmer overens med bildet vi har båret på.

For noen vekker dette et intenst behov for rettferdighet.
For andre oppstår avstand, likegyldighet eller benektelse.
Noen vil vite alt. Andre orker ingenting.

.

Hvorfor regerer vi så uikt på det samme?

En måte å forstå dette på, er gjennom begrepet funksjonsnivåene. De handler ikke om moral, intelligens eller hvor «utviklet» vi er som mennesker, men om vår evne til å regulere oss selv når vi blir belastet. Hvor godt vi klarer å være til stede i oss selv når følelsene blir sterke, verden utrygg og grensene uklare.

Et høyt eller modent funksjonsnivå betyr ikke at vi er uberørte. Det betyr at vi kan kjenne avsky, sorg og sinne – uten å miste indre sammenheng. Vi tåler nyanser. Vi klarer å holde flere perspektiver samtidig. Vi handler ikke umiddelbart på affekt, men vi har tilgang til refleksjon og ansvar. 

Når belastningen øker, faller funksjonsnivået ofte midlertidig

Da blir verden enklere – og farligere. Vi søker klare svar, tydelige fiendebilder og raske konklusjoner. Polarisering oppstår ikke fordi mennesker plutselig blir dårligere eller umoralske, men fordi nervesystemet vårt trenger trygghet.

Når funksjonsnivået faller ytterligere, er det fordi vi har blitt overveldet. Enten gjennom intens aktivering – raseri, kamp, behov for kontroll – eller gjennom nummenhet og tilbaketrekning. Evnen til å tenke klart og kjenne etter samtidig svekkes. Vi reagerer, mer enn vi responderer.

Når vi blir vitne til maktovergrep som rammer sårbare mennesker, kan den indre sammenhengen i oss bryte sammen. Overgriper og offer befinner seg ofte i hver sin ytterkant av det samme funksjonsnivået: den ene i frakobling, maktutøvelse og tap av empati, den andre i tap av grenser, trygghet og indre regulering.

De fleste av oss befinner oss heldigvis ikke på det vi kaller et umodent funksjonsnivå. Men kollektive avsløringer – som for eksempel alt som har kommet frem i kjølvannet av Epstein-filene – kan likevel trigge ekko i vårt eget indre. Vi kan kjenne igjen mekanismene i mildere form: behovet for å dømme raskt, forenkle komplekse realiteter eller distansere oss fra det som er for ubehagelig å romme. Eller i mer tøffe og harde tilnærminger. Hvordan vi angriper person istedenfor sak. Hvordan vi føler oss berettiget til å komme med forslag. Eller hvordan vi snur ryggen til, fordi det er for smertefullt å ta inn over seg. 

.

Å ta ansvar for eget reaksjonsmønster
Å forstå funksjonsnivåene er ikke å unnskylde handlinger. Men det handler om å ta ansvar for hvordan vi selv forvalter våre reaksjoner. Hvordan vi selv fungerer i møte med det som er vanskelig. Og det er her selvutvikling begynner å bli mer enn et personlig prosjekt. Det blir et ansvar. Det handler om ditt ansvar på hvordan du for eksempel uttrykker deg i sosiale medier. Hvordan for eksempel journalister velger å vinkle en sak. 

Selvutvikling handler ikke om å bli snillere, mer opplyst eller mindre berørt. Den handler om å utvikle indre bæreevne. Evnen til å stå i ubehag uten å miste integritet. Evnen til å romme sterke følelser uten å handle dem ut – på andre eller oss selv. Evnen til å tåle at verden er kompleks, uten å falle sammen eller bli hard. 

Når verden rystes, blir dette tydeligere enn ellers:
Det er ikke bare hva vi mener som avsløres, men hvordan vi fungerer. Derfor er indre arbeid ikke noe vi gjør etter at stormen har lagt seg. Det er det som avgjør om vi bidrar til mer klarhet – eller mer kaos – mens den pågår. 

Kanskje er det ikke disse hendelsene som først og fremst tester vår egen moral. Kanskje tester de vår indre kapasitet til å være mennesker – også når virkeligheten ikke lar seg forenkle. Og nettopp der begynner det virkelige arbeidet. 
.

.

Kanskje du har lyst til å lære mer om deg selv?

Foto: Resource Database, Unsplash