Mange av oss lever etter regler vi aldri selv har valgt – men som likevel påvirker hvordan vi tenker, handler og møter verden
Gjennom livet lærer vi oss hvordan vi skal håndtere det som møter oss. Noen lærer tidlig at de må være sterke, mens andre lærer at de må prestere for å være verdifulle.
Noen blir den som alltid stiller opp. Den som tar ansvar. Den som finner løsninger når andre ikke vet hva de skal gjøre.
Disse egenskapene kan bli viktige ressurser i livet vårt. De kan hjelpe oss til å lykkes, skape relasjoner og mestre krevende situasjoner.
Men det finnes også en annen side. For det vi en gang utviklet for å håndtere livet, kan etter hvert bli noe som styrer oss mer enn vi selv er klar over.
En slags indre marsjordre.
De usynlige reglene vi lever etter
En marsjordre er en indre beskjed vi bærer med oss. Det er en regel som forteller oss hvordan vi bør være, hva vi må gjøre, eller hva vi for enhver pris må unngå.
Den kan høres slik ut:
«Jeg må klare meg selv.»
«Jeg må ikke vise svakhet.»
«Jeg må være flink nok.»
«Jeg må ha kontroll.»
«Jeg må sørge for at andre har det bra.»
Slike indre regler oppstår ikke tilfeldig. De er ofte utviklet gjennom erfaringer vi har gjort oss, og de har gjerne hatt en funksjon på et tidspunkt i livet.
Utfordringen oppstår når vi fortsetter å leve etter dem, selv når de ikke lenger tjener oss. For kanskje trenger du ikke alltid å være den sterke. Eller kanskje trenger du ikke alltid å prestere.
Kanskje trenger du ikke alltid å ha kontroll.
Når styrkene våre også kan holde oss tilbake
Mange menn har bygget livet sitt rundt egenskaper som omgivelsene verdsetter. Ansvarlighet, handlekraft og utholdenhet. Eller evnen til å stå i krevende situasjoner.
Dette er styrker. Men enhver styrke kan miste balansen dersom vi ikke lenger er bevisste på hvordan den påvirker oss.
Den som alltid tar ansvar, kan ende med å bære mer enn han egentlig skal.
Den som alltid skal prestere, kan miste kontakten med hva han selv ønsker.
Den som alltid skal være sterk, kan glemme at sårbarhet også er en del av det å være menneske.
Det handler ikke om å fjerne sider ved oss selv, men det handler om å forstå dem.
Å se det som styrer deg
Den første bevegelsen i all utvikling er å bli mer bevisst. Å våge å se på seg selv uten å dømme.
Hvilke regler har du levd etter?
Hva har du trodd at du må være for å være verdifull?
Hvilke forventninger bærer du som kanskje ikke lenger passer med den du ønsker å være? Når vi begynner å se våre egne mønstre tydeligere, får vi også en større frihet. For det vi ikke ser, styrer oss ofte. Det vi blir bevisste på, kan vi begynne å velge annerledes.
Fra automatikk til bevisste valg
Personlig utvikling handler ikke om å forkaste den vi har vært eller den vi er. Det handler om å forstå hvorfor vi har blitt slik vi er.
De strategiene vi har utviklet, har ofte hjulpet oss frem til der vi er i dag.
Men kanskje er tiden kommet for å spørre:
Er denne måten å leve på fortsatt riktig for meg?
Eier jeg valgene mine?
Eller følger jeg fortsatt en gammel marsjordre?
Når vi tar ansvar for våre egne mønstre, åpner det seg en mulighet til å skape en ny retning.
Ikke ved å bli en annen, men ved å bli mer hel.
En ny kurs begynner med innsikt
Alle mennesker bærer med seg historier, erfaringer og mønstre som påvirker hvordan vi møter livet. Noen ganger trenger vi ikke flere svar.
Vi trenger bedre spørsmål.
Hva er det som egentlig styrer valgene dine?
Hvilken indre marsjordre har kanskje hjulpet deg frem til i dag – men som du nå ønsker å se nærmere på?
Og hva ville blitt mulig dersom du i større grad kunne velge ut fra hvem du ønsker å være, fremfor hvem du har lært at du må være?
Det er slike spørsmål vi utforsker i Å MØNSTRE PÅ.
Ikke for å finne en ny versjon av deg selv.
Men for å bli bedre kjent med den du allerede er – og finne en retning som er mer i tråd med deg.
Kommentarer